Farvel – bror Facebook
/I gamle dager forsøkte forfattere å slutte å drikke. I dag forsøker de å slutte å fikle med mobilen.
Jeg har fått skjønnlitteraturen til Agnes Ravatn varmt anbefalt av venner. Lesinga har, som så mye annet, blitt skjøvet inn i framtida på ubestemt tid. Det viser seg at Ravatn – som for utenforstående framstår som en produktiv journalist og forfatter – er en reformert prokrastinør. Som en del av selvrehabiliteringa har hun slukt et lass med forsking som forteller hvorfor man så ofte ofrer langsiktige og høyverdige mål (ikke dø av kreft) til fordel for kortsiktig nytelse (ahh, sigg er digg, bare en til etter lunsj). Hun har også lest selvhjelpsbøkene som forteller deg hvordan nettopp du kan overvinne din egen svakhet og bli et bedre, nyttigere og mer produktivt menneske. Et menneske som ikke bare nyter samfunnets respekt, men også sin egen.
Da Jens Bjørneboe forsøkte å tørke opp på 70-tallet, publiserte han diktet «Farvel – bror alkohol» i Dagbladet. Ravatns egen kamp mot sosiale medier har munnet ut i den lille håndboka Operasjon sjølvdisiplin. Aktuell forskning og teorier er fint blanda sammen med egne erfaringer og betraktninger – og boka munner til slutt ut i 30 gode, konkrete råd til deg som har latent karpaltunnelsyndrom, insta-tommel, master i smartphone, ph.d. i Facebook og pushvarsling som går av hver gang en av twitterkontaktene dine fiser.
Det er lett gjøre narr av selvhjelpsbøker om vilestyrke. Og det er like lett å le av den konstante sirkelen ønske om nytt og bedre liv –> tilbakefall til gamle vaner –> forsterket selvforakt som så mange av oss er gjennom i løpet av et år. Samtidig er kontorer og lesesaler over hele landet fulle av folk som er genuint og uironisk triste over at enda et dagsverk ble et rett-i-dassverk på grunn av umotiverte nettsøk og manisk e-postsjekking.
Derfor er det gledelig at Operasjon sjølvdisiplin ikke bare er god underholdning, men også et nyttig redskap for deg som ønsker å komme i gang men en ny og litt mer strukturert tilværelse. Med noen gode råd og med litt kunnskap om hvordan hjernen fungerer, er det litt lettere å snu kjerringa, som Siv Jensen sier. Mest av alt må jeg si at jeg setter pris på Ravatns ærlighet. I disse dager er det jo lettere å stå fram som treningsnarkoman spisevegrer (jeg hadde FOR mye kontroll) enn som slubbert med lav impulskontroll. Skammen hun skildrer når hun laster ned den første e-boka om skrivesperre, er det lett å kjenne seg igjen i. Jeg hadde en liknende opplevelse da jeg fikk David Allens Getting Things Done tilsendt i en diskret kovolutt for flere år siden. Det var desperasjon som drev meg – det, og lukten av brødskiva som mugna et eller annet sted under papirberget på skrivebordet mitt.
Den er ingen grunn til å tro blindt på at selvhjelpsbøker skal løfte deg ut av gjørma. Mange av dem er spekulative og uvitenskaplige, og noen er sikkert også direkte skadelige. Men innimelom finnes det bøker skrevet at folk som har kunnskap og formidlingsevne – og ikke minst et genuint ønske om å hjelpe. Operasjon sjølvdisiplin havner i den kategorien.
Jeg runder av med råd nr. 1 fra boka, som det er lett å slutte seg helhjerta til:
Praktiser 10-minuttsregelen: Legg ti minutts obligatorisk venting på alle freistingar som dukkar opp (t.d. søthunger, e-postsjekking, ta seg ein pause). Ventetid kjøler ned heile systemet. I løpet av desse ti minutta: > Man> fram tanken på den langsiktige vinsten du får ved å stå imot. Hugs at det som får oss til å kjenne oss betre i dei få sekunda det står på, får oss til å kjenne oss mykje verre etterpå.
For deg som ikke orka å lese alt: Skal du utsette arbeidet med en selvhjelpsbok om hvordan du kan unngå å utsette arbeidet, er Agnes Ravatns Operasjon sjølvdisiplin et godt valg.